Fra hjemmeberedskap til bedriftsberedskap:
- joe Fosdahl
- 29. okt.
- 2 min lesing
Slik lager du en beredskapsplan for det uforutsette
Inspirert av Røde Kors: Hvorfor din bedrift MÅ ha en plan når krisen treffer.
Nylig deltok jeg på et kurs i regi av Røde Kors om egenberedskap .Fokuset var enkelt: Å kunne ta vare på seg selv og familien sin i minst sju dager ved alvorlige hendelser som langvarig strømbrudd eller vannmangel.
Da slo det meg: Hvis myndighetene forventer at vi som privatpersoner skal klare oss i én uke, hvorfor er ikke beredskap i næringslivet et større tema?
I dagens virkelighet med stadig høyere risiko for cyberangrep, energiknapphet, ekstremvær og ustabile leveransekjeder, er det avgjørende at også bedrifter forbereder seg.
Her får du 4 konkrete steg til en beredskapsplan – skreddersydd for norske virksomheter:
Steg 1: Kartlegg risikoen (ROS-analyse)
Før du begynner å skrive planen, må du vite hva du skal planlegge for.
Still disse spørsmålene:
Hva kan ramme oss? (f.eks. bortfall av IT-systemer, brann, strømbrudd, pandemier)
Hva er det verste som kan skje?
Hvilke konsekvenser får det for ansatte, drift og økonomi?
Hvilke forebyggende tiltak har vi allerede, og hva gjenstår?
Hva skjer ved en krise og alle er på jobb?
Husk: Beredskapsplanen skal kun dekke den restrisikoen du sitter igjen med etter at de forebyggende tiltakene er gjort.
Steg 2: Bygg en beredskapsorganisasjon
Når krisen treffer, må ingen være i tvil om hvem som gjør hva.
Lag en tydelig beredskapsstruktur:
Bruk stillinger, ikke navn. (F.eks. «Daglig leder», «HMS-ansvarlig»)
Fordel roller: Operativ leder, kommunikasjonsansvarlig, ansvarlig for drift og ettervern.
Forankre planen i ledelsen – den må ha autoritet for å fungere.
Steg 3: Utvikle tiltakskort og prosedyrer
Dette er selve «verktøykassen» når noe skjer. For hvert krisescenario bør du ha et tiltakskort.
Tiltakskort inneholder:
Hvem gjør hva, når og hvordan?
Varslingsrutiner: Hvordan nå ansatte, kunder og nødetater?
Evakueringsrutiner – gjerne med illustrasjoner.
Plan for å opprettholde drift i kritiske funksjoner som lønn, kundesupport og IT.
Steg 4: Øv, test og hold planen levende
En beredskapsplan som ligger i en skuff, hjelper ingen.
Øv jevnlig – minst én gang i året. Start med en enkel varslingsøvelse.
Involver ansatte og gjerne eksterne (f.eks. Athena HMS, Røde Kors eller brannvesen).
Revider planen etter hver øvelse eller reell hendelse.
En investering i trygghet
Å lage en god beredskapsplan handler ikke om å forvente det verste – det handler om å være forberedt på det uventede.
En robust plan gjør at:
Ansatte føler trygghet.
Bedriften tåler kriser bedre.
Du sparer tid, penger og kanskje – liv.
Er din virksomhet beredt?
Vil du ha hjelp til å kartlegge risiko eller bygge en beredskapsplan for din bedrift? Ta kontakt med oss i Athena HMS. Vi tilbyr rådgivning, malverk og støtte for hele prosessen – fra analyse til øvelse.
Kommentarer